Oral kirurgi

Kirurgiske behandlinger som tilbys hos oss:
– Fjerning av visdomstenner
– Fjerning av rotrester
– Rotspissamputasjoner
– Fjerning av cyster i kjevene
– Innsetting av implantater
– Oppbygging av kjeveben

De fleste inngrepene utføres i lokalbedøvelse, den samme typen som ved vanlig
tannbehandling. Ofte må man bore under operasjonen, da med samme type bor som tannlegene bruker. Vi bruker sting som går bort av seg selv. Noe hevelse og vondt etter et inngrep er å forvente, men tar man smertestillende som avtalt med kirurgen, slipper som oftest at smertene blir veldig plagsomme.

I enkelte behandlingssituasjoner kan det være indikasjon for å gjennomføre behandlingen under beroligende medisiner.

Visdomsstenner:
Tenner til besvær for mange. Noen får de, noen får de ikke. Noen kommer vannrett og noen kommer nesten opp ned. Generelt har vi regler for når en visdomstann bør fjernes. Noen eksempler er:
– smerter/murring som resultat av en betennelse rundt tannen.
– dersom tannen skader nabotannen.
– dersom det dannes en cyste rundt tannkronen.
– dersom man har hull i tannen.

Det er mange faktorer som spiller inn på avgjørelsen om å fjerne eller ikke fjerne. Ofte har tannen brutt nesten helt frem og har enklere rotanatomi, da kan den trekkes på vanlig måte. Skulle den bryte frem skjevt, ha kompliserte og sprikende røtter, eller skadet på annen måte, må den opereres bort.

Rotrester:
Dersom kun roten av tannen sitter igjen i kjeven av forskjellige grunner, snakker vi om en rotrest. Dersom det ikke er muligheter for trekking på konvensjonell måte, vil disse også måtte opereres bort.

Rotspissamputasjoner:
Dersom en rotfylt tann alikevel viser tegn til sykdom, og den ikke lar seg behandle ved å gjøre om den opprinnelige rotfyllingen, vil man vurdere en rotspissamputasjon. Årsaken til å velge denne behandlingsformen kan være at:
– det har gått så lang tid at det har blitt dannet en cyste rundt rotspissen.
– komplekse rotkanalsystemer med bakterier er tilstede, som ikke lar seg behandle med vanlig rotfylling.
– kanaler som ikke lar seg behandle med vanlig rotfyllin
– tannen har en krone, og muligens en stift i rotkanalen.

I noen tilfeller kan det være sprekk i roten som ikke synes på røntgenbilder, men som sees klinisk under operasjonen. I de tilfeller er det oftest trekking av tannen som blir resultatet.

Cyster i kjeven:
Ulike tilstander kan gi opphav til cyster i kjevebenet. Slike cyster fjernes oftest i sin helhet ved hjelp av kirurgi. Dersom en cyste har blitt for stor for konvensjonell fjerning, kan man ved ulike teknikker krympe den.

Tannimplantater:
Ved tap av tenner, enten som resultat av traume, periodontitt (Pyrea), rotfraktur eller store hull, kan man erstatte den tapte tannroten med et tannimplantat. Enkelt sagt er det en titanskrue som man skrur ned i kjevebenet som ligger under slimhinnen. Dette titanimplantatet er så vevsvennlig at i løpet av ca. 3 – 6 måneder vokser skruen fast i kjevebenet. Så fremstiller man på denne skruen en ny tannkrone i porselensmateriale. Slik kan man erstatte enkelttenner, eller hele tannbuer. Behandlingsformen er vel dokumentert og brukt i over 30 år. Forskningsresultater viser att 90-99 prosent av implantatbroer fungerer godt i mange år. Et enkelt implantat når opp mot 95 prosent. Under behandlingsperioden lager vi midlertidige tenner, slik at behandlingen blir en privat sak, og ikke kan oppdages av andre.

Implantatbehandling er ressurskrevende og det stilles krav til både behandlere og pasient. Det kreves en grundig og omfattende utredning, samt blant annet at pasientens kjever og munnhule må være fri for sykdomstilstander.

Røyking minsker prognosen for vellykket behandling. Det er viktig å følge opp til avtalte kontroller, samt passe på å ha god munnhygiene. Slik kan man minske sjansen for sykdom som kan oppstå rundt implantatene. Visse typer generelle sykdommer vil også kunne spille inn på sluttresultatet, men dette blir gjennomgått og vurdert av kirurgen ved konsultasjon.

Tannlegene er godkjent av NAV/ HELFO, slik at du som pasient får den refusjonen du eventuelt skulle ha krav på.

Komplikasjoner:
Ingrepet skjer vanligvis under lokalbedøvelse, den samme typen som brukes ved vanlig tannbehandling. Selve operasjonen er vanligvis realtivt effektiv og rask. Det er oftest planleggingen og jobben før operasjonen som kan ta tid. I dagene etter operasjonen kan det forekomme noe hevelse og vondt. Dette lindres effektivt med hevelsesdempende og smertestillende tabletter. Alvorlige og omfattende komplikasjoner er ytterst uvanlig. I noen spesielle tilfeller kan det skje at implantatet ikke fester seg i kjevebenet. I de tilfeller kan man ofte gjøre en reoperasjon etter tre måneder.

Benets kvalitet er avgjørende:
På cellenivå vil kjevebenet hele tiden bygges opp og brytes ned, slik som skjelettet ellers. Tap av en eller flere tenner, gjør kjevebenet der tannroten har sittet understimulert. Over tid vil denne likevekten sakte men sikkert tippes i retning av nedbrytning (resorbsjon), og kjevebenet blir mindre og tynnere. Det vil så si at desto lengre man venter etter tap av tannrøtter, desto dårligere utgangspunkt har man for feste til implantat. I de tilfeller hvor kjevebenet har forsvunnet delvis eller helt, kan man tillføre ekstra kjeveben før selve implantatoperasjonen. Er det et lite felt av kjeven som er resorbert kan man tenkte seg å gjøre dette i samme operasjon som implantatet. Måtene vi kan tillføre/bygge nytt kjeveben på er mange, hvilken man velger avhenger av mengden ben som er tapt, og hvor det er tapt. Som oftest bruker vi et benerstatningsmateriale som vi pakker inn der hvor kjevebenet er tynt eller resorbert. Dette er den enkleste og minst krevende operasjonen for deg som pasient.